Støttet av et flertall
Et flertall i befolkningen er tilhengere av legalisering, selv om tallet har gått litt ned det siste året. 52 prosent mener at legalisering vil være godt for økonomien, mens 42 prosent legger vekt på at det gjør rettssystemet mer rettferdig. 32 prosent mener imidlertid at det gjør samfunnet mindre trygt, mens 21 tror det blir mer trygt og 44 prosent sier at det ikke betyr noen forskjell. Tallene forteller hvordan bruk av cannabis har blitt normalisert.
Færre endringer føderalt
Føderalt har utviklingen gått saktere enn i delstatene. Det at cannabis ikke er legalisert på føderalt nivå gjør at man ikke kan bruke store deler av banksystemet eller kredittkort. Det fører til at det meste av betalingene skjer kontant, som skaper flere praktiske problemer. Et forslag om å gjøre noe med dette har versert i Senatet i mange år uten at det har kommet opp til avstemning. I en tid med økt polarisering har det vært en av sakene som har hatt tverrpolitisk støtte, selv om det tradisjonelt har vært flere demokrater enn republikanere som har støttet legalisering. Ser vi på stater som har legalisert har det også i all hovedsak vært i stater styrt av demokratene, selv om flere republikanske stater har legalisert medisinsk cannabis.
Det er usikkert om dette vil komme opp på ny etter at republikanerne nå har flertall både i senatet og representantenes hus.
Nedklassifisert
President Biden har tradisjonelt blitt regnet som restriktiv i disse spørsmålene. Han har uttalt seg mot legalisering, men har gjort andre endringer. Tidligere i år fulgte DEA (en organisasjon som lager regler for narkotika i USA) opp en forespørsel fra presidenten om å endre hvordan cannabis er klassifisert. Tidligere var det i den strengeste kategorien, Schedule I, som betyr at det ble sett på som veldig farlig og uten medisinsk nytte. Nå ønsker de å flytte det til Schedule III, som betyr at det fortsatt kan ha noen risikoer, men at det også kan brukes til medisinske formål.
Dette gjør ikke cannabis lovlig, men det kan gjøre det enklere for leger og forskere å undersøke og bruke cannabis i medisinsk øyemed. Det betyr også at reglene for cannabis i helsevesenet kan endres i fremtiden. Presidenten, som går av i januar, har uttrykt at denne omklassifiseringen er et skritt mot å rette opp det han kaller tidligere urettferdigheter knyttet til kriminalisering av cannabisbruk. Slik sett signaliserer det også en mer liberal tilnærming.
Tapte folkeavstemninger
Selve valget førte til flere nederlag for legaliseringstilhengerne. Velgere i Florida, North Dakota og South Dakota stemte over forslag om å legalisere rekreasjonell bruk av cannabis. I begge Dakota-statene ble det nedstemt. Florida, som allerede tillater medisinsk bruk, foreslo å utvide til rekreasjonell bruk. Dette svarte et flertall av velgerne ja til, men ikke nok for å nå de 60 prosentene som krevdes. I Nebraska ble det flertall for å legalisere medisinsk bruk.
Skiftet mening
De to presidentkandidatene hadde en blandet historie når det gjaldt holdninger til legalisering, og spørsmålet ble klart brukt i valgkampen for å nå kjernevelgere. Som distriktsadvokat i San Francisco i 2010 motsatte Camilla Harris seg et forslag om å legalisere bruk av cannabis i California. Senere har hun endret standpunkt og har støttet føderal legalisering, blant annet under sin valgkamp i 2020. Under presidentkampanjen gikk hun ut og støttet dette.
Donald Trumps syn på legalisering av narkotika har også endret seg. I 1990, mange år før han ble politiker, uttalte han at «krigen mot narkotika» var tapt og at USA burde legalisere. Under sin presidentkampanje i 2016 inntok han en annen holdning, og uttrykte motstand mot legalisering av cannabis. Likevel har han støttet medisinsk bruk og ment at delstatene bør ha myndighet til selv å bestemme. Når det gjaldt forslaget i Florida støttet han dette.
Uklart hva som skjer
Hva som nå skjer, er uklart. Trump støtte til legalisering i Florida er et signal om en mulig mer liberal tilnærming. Samtidig er kampen mot narkotikakriminalitet et av hovedpunktene i hans agenda, særlig når det gjelder kartellene i Mexico, hvor han ikke har utelukket å bruke militære styrker. Han har også truet Mexico og Canada med straffetoll på 25 % om de ikke gjør noe med smuglingen over grensen. Presidenten vil neppe endre på de vedtakene som alt er fattet, men om han for eksempel vil legge ned veto mot et vedtak om legalisering fra senatet er usikkert.
Samtidig er den nye helseministeren Robert Kennedy Jr. en klar tilhenger av legalisering både av cannabis og psykedelia. Kennedy, som selv har slitt med avhengighetsproblemer, vil at skattene fra salg skal gå til behandling.